Litt lesestoff

Jeg kunne sikkert skrevet alt på dette innlegget, men jeg velger heller å legge ut bilder av teksten.
Dette er fra første del av boken Norrøn mytologi av Anne Holtmark.

Til árs ok friđar

#norrøn #mytologi #og #religion

Mye å gjøre

Det har ikke blitt så mye tid til denne bloggen i det siste etter at jeg ble pappa for tredje gang. Men kan jo oppdatere det i korte trekk.
I påsken som var var jeg og min lille familie på tur til Espedalen Fjellstue.

Der var det eggjakt før barna, snop, hygge og god gammeldags norsk påskeferie.

Når ferien var over hjalp jeg huseier med å gjøre klar til gulvstøp og feste på med vannledninger til huset.

Senere så fikk jeg lov til å få bli testpilot før Clas Ohlson sine nyeste arbeidsklær.

Noe som er kjempe artig for dem gå meg stæsj til en verdi av nesten 5000,-.
Så nå har jeg fått lagd meg en hobby krok bak huset hvor jeg storkoste meg i det siste.

Og nå har jeg blitt tilbudt jobb som ekstrahjelp his Clas Ohlson, og det er noe jeg virkelig ser frem til og gleder meg til.

Der det var det lille som har hendt. ;)

Yggdrasil blotslag

På søndagen hadde Yggdrasil blotslag sin første offisielle blot sammen, det var godt oppmøte av medlemmer og journalist.
Jeg var en smule redd for at det ville snø eller være veldig kaldt, men gudene ga oss godt blotevær til vårblote.

Og gildet ble en god stund til vi alle bestemte oss for å fortsette festen innendørs.
Journalisten sa at hun regnet med at dette ville komme på lørdagens avis, noe som er vel å greit.
Men redaktøren ville det motsatte, han ville ha den til dagens avis.
Så på mandagen kom nettutgaven.

Og dagen etter, altså i dag kom det i papir utgaven.

Jeg må nå innrømme at jeg hadde ikke trodd at jeg atter en gang skulle havne på forsiden, men det gjorde jeg nå visst.
Jeg har lagd en Facebookside for Yggdrasil blotslag hvis du skulle være interessert å følge laget videre i tiden som kommer, bare klikk -> her <- så kommer du til siden.

Til árs ok friđar

#blotslag #i #avisen #hornhev

Skogens dronning

Plutselig så sto hun der, skogens dronning og spiste frokost.
Jeg har sett henne en gang tidligere, men da gjemte hun seg bak trærne, men nå viste hun seg fram.
Jeg har sett masse spor av rev og rådyr på samme plass, men ikke sett dem enda. Vel jeg har sett rev og rådyr, men det var når jeg kjørte hjem, da løp rådyret over veien rett nedenfor meg og reven har jeg sett luske seg langs veien. Så de er her i nærheten, de vil bare ikke vise seg fram enda. 

Til árs ok friđar

#elg #safari #fra #kjøkkenvinduet #i #ringsaker

Med tanken på noe stort

I natt startet jeg opp med noe jeg håper å bli større med tiden.
Jeg kom på det ikke så kreative navnet Norwegian Handcraft, dette fordi det er noe som heter Norwegian design og Norwegian craf. Men ikke Norwegian Handcraft, logoen lagde jeg på mobilen på en logo app.
Du kan finne Norwegian Handcraft på Facebook og Instagram foreløbig. Når det blir noe større så vil jeg vel eventuelt starte opp en etsyshop.

Til árs ok friđar

#norwegian_handcraft #startet #opp #noe #egent #kanskje #det #blir #noe  

En travel dag

Det ble ingen jobbing med sleiven i dag. Da jeg våknet i dag så snødde det, og senere måtte jeg og kona til Hamar for å få byttet noen varer. Etter det var det på et møte og når det var over, så fikk vi ikke mer tid til annet enn å hente dattera i barnehagen.
Når vi så kom oss hjem var det bare å hive seg over rote på kjøkkenet jeg egentlig skulle få tatt før vi dro ut men som jeg ikke fikk tid til.
Etter ryddesjauen, så var det å hive seg over grøtkjelen og koke grøt til middag siden melken går ut på dato i dag.
Etter middagen var det tid for å legge barn, noe som ikke tok mindre enn en time.
Vel barn i seng så var det ikke annet enn å gjøre enn å ta en pust i bakken før jeg så må hive meg over noe mer.

Til árs ok friđar

Noe nytt

Jeg har endelig fått trearbeids ånden over meg igjen. Jeg har nå begynt med ett nytt prosjekt, jeg har laget dette før og skal bli en tresleiv, men denne vil bli større og for håpentligvis med gravering på.
Og dagen i dag har vært utrolig fin til å sitte ute og jobbe i.

Sola kom og temperaturen steg, så da var det bare å komme seg ut og finne seg ett emne å jobbe med i skogen.
Og i skogen her er det jammen mye dyrespor, mest elg, rådyr, mus of fugler, men det kan se ut til at vi har rever i skogen også.

Men arbeidet mitt ble jeg ikke ferdig med i dag, for når solen forsvant ble det fort minus grader, så da var det bare å evakuere arbeidsplassen og komme seg inn med alt av redskaper. Så får jeg nå bare håpe at det blir en fin dag i morgen også sånn at jeg kan fullføre arbeidet, om ikke så må jeg nok søke tilflukt i kjelleren til min mamma og fullføre den hos henne i stede.

Til árs ok friđar

#nytt #prosjekt #på #gang #men #ikke #ferdig #enda.

Gårsdagen kreasjon

I går lagde jeg noe jeg lenge har hatt lyst til å lange, simpelt men grei nok. En trekrok, jeg har mange av dem på hytta men har aldri helt orket å sette meg ned med pussepapir og pusse dem for hånd, men nå som jeg har dremel får jeg lagd en krok på rundt 15 min. Sterke og robuste kroker, men jeg føler jeg vil mer, smørkniven og en krok er ikke nok, jeg vil lage noe større og noe mer "wow". Det er bare det at jeg mangler noe mer, fres, diamant bits og bordskrustikke.
Men mens jeg skrev dette kom jeg til å tenke på et prosjekt jeg har lenge tenkt å gjøre, det er å lage trebolle. Letteste hadde vært hvis jeg hadde hatt dreie benk. Men jeg har skjekniv, kniv og dremel, så det skal i grunn la seg gjøre.

Til árs ok friđar

#trearbeid #håndarbeid #planer #og #ideer 

Første gang

Ja da har jeg fått testet dremelen min. Fikk lov å låne kjelleren til mamma fram til at våren kommer og det blir varmere i været.
Men må si det var utrolig gøy å bruke dremel, har ingen erfaring fra dremel bruk og må lære meg alt fra bunn av.
Så i dag prøvde jeg ut litt enkelt og lagde denne smørkniven, fikk også testet ut graverings blitsen, det var ikke så enkelt.
Men til å være første gang så må jeg si jeg fikk det bra til.

Og i kveld var det en fin og kald kveld. For når skyene drar sin vei her i innlandet så kryper gradestokken seg sakte ned til -15°C.

Til árs ok friđar

#håndarbeid #første #gang #med #dremel

Tidenes gave

For noen dager siden fikk jeg tidenes beste gave (ut i fra mine meninger) fra min kone.
Hun ga meg en dremel 4000 platinium edition. Det er noe jeg har lenge ønsket meg, og nå kan jeg endelig begynne med det håndarbeide jeg lenge har hatt lyst til. Treninger, tredeler, trefigurer, avhenger, blomsterpotter, knapper, osv.
Dette har jeg gledet meg til, nå må bare snøen smelte og temperaturene stige. Jeg har ingen rom i huset til å jobbe med trearbeid, så jeg må ta arbeidet med ut.

Til árs ok friđar

#dremel #håndarbeid #trearbeid

Nytt blotslag

Ja nå skjer det ting. Kom i kontakt med flere som ønsket å være med i et blotslag, jeg så på det som startskuddet for å starte opp ett lag.
Laget har da fått det klingende navnet Yggdrasil blotslag, det har 10 medlemmer og 1 interessert i hvordan blotslag fungerer.
Nå har vi begynt å planlegge det første blotet, og det blir kanskje holdt ved rundt vårgjevndøgn, om ikke, så blir det midtsommerblot.
For den av dere som ikke vet hva ett blotslag er, så kan man sammenligne det med en menighet. Bare ikke så store som de kristne menighetene også har vi heller ingen gudehus å dyrke religionen vår i heller. Vi dyrker den i naturen.

Til árs ok friđar

#åsatru #nytt #blotslag #i #gang #forberedelse #til #vårt #første #blot

The Frostrune

Hei

For ikke alt for lenge siden ble et norskprodusert spill lansert.
Spillet heter Frostrune eller bedre kjent som The frostrune.
Spillutviklerene kaller seg Grimnir.
Jeg har spillt dette nå noen ganger og liker det veldig godt.
De ville lage et spill som er eutentisk riktig i forhold til vikingtiden. Det synes jeg de fikk til, der er det ingen som snakker engelsk, norsk eller andre språk, men alt går på norrønte, noe som gir spillet mer sjel.
Spillet er et klikk eventyr der man er ei jente som har overlevd et forlis.
Dit hun kommer er det ingen levende og mye er frosset til is, tros for at det er sommer.

Hun møter da ei volve (norrønsk spåkone) som da hjelper henne i søken på hva som har hendt og for å stoppe det. 

Jeg synes dette spillet er så fint, vakkert og spennende, at jeg håper dem vil videreutvikle flere lignende spill eller oppfølger til spillet.

Til árs ok friđar

Ny ting til hverdagen

Ja, nå er det en stund siden sist jeg skrev noe, det er fordi det ikke ofte skjer så mye spennende i hverdagen min.
Men noe nytt har det hendt.
I fjor Oktober sendte jeg mine gamle sølvsmykker ett skjede og ett armbånd til den lokale gullsmeden. Jeg ba han smelte sølvet og lage en torshammer (mjølnir) av det, og det gjorde han.
Først nå for ca 1 uke siden fikk jeg ferdig resultatet, og det ble fantastisk.

Den ble da ferdiglagd i rent sølv.
For den som ikke vet, så er det ikke vanlig å lage smykker i rent sølv, dette på grunn av lover og regler. Det reneste sølvet det er lov å selge i form av smykker er 830S men hammeren min er i 925S.
Men når hammeren var ferdig var det mye rest av sølvet.

Så nå har jeg en stor ren sølvklump på over 200g og verdens fineste Mjølnir.
Nå må jeg bare finne ut hva jeg skal gjøre med resten av sølvet.

For noen dager siden fant jeg tidenes brettspill til mobil.

Brettspillet kalles Hnefatafl. Det er et gammelt brettspill fra vikingtiden, jeg har kommet over flere kvaliteter for Hnefatafl, men dette er det beste jeg har kommet over.
Spillet går ut på at kongen og hans menn (hvite brikker) blir invadert av fienden (svarte brikker).
Kongen må komme seg i sikkerhet til en av hjørnene på brette uten å bli tatt av fienden.
Man kan nesten kalle det for vikingsjakk.
Det er bare det at her er det ikke bønder, springer, tårn, hest, konge og dronning. Men bare konge og hirden hans (kongens soldater) mot fintelig soldater.

Til árs ok fritar

#sølv #hammer #smykke #mjølner #mjølnir #hnefatafl #brettspill #sjakk #mobil #app  

Thorri Eindride

Endelig kom dagen vi har ventet på. Barn nr 3 ble født. Og dette var et barn vi ikke visste hva ble. Så vi hadde to navn ett til jente og ett til gutt. Hvis det ble jente skulle hun hete Ravna Thorine. Men ble det gutt så skulle navnet bli Thorri Eindride.
Kl 16:10 kom en liten gutt på 46 cm og 2865 g til verden og verden fikk sin første borger ved navnet Thorri Eindride. 😄
Thorri er gamel norrønt navn en annen variant Thor eller Thore.  Og Eindride er gamel norrønt variant av Endre, så hvis vi skal modernisere navnet til mitt nyeste mesterverk, så blir det Thor Endre. Men nå er Thorri Eindride bedre syns nå jeg. 😊

Til árs ok friđar

#fødsel #baby #nyfødt #spesielt #navn

God morgen

God morgen til deg og dere. Livet til en hedning er ikke altid så spennende.
Som i dag er det rydding, tur til legen, kaffe også sikkert litt mer rydding.
Håper du og dere får en fin dag og måtte alt gå deg vel.

Til árs ok friđar

#hedensk #liv #ikke #alltid  #så #veldig #spennende

God natt

Barn elsker å bli lest for, spesielt når dem ligger i sengen sin og skal sove.
Mine barn har valgt seg en favorit bok, det er ikke noe Asbjørnsen og Moe eller lignende, neida, de har valgt edda dikt boken.
Favoritten er Grimnesmål,  det er en historie om to gutter som ror ut for å fiske, men som driver vekk i mørket og støter på ukjent land. Der møter de Odin og Frigg forkledd som bonde og bondekone, dem begge fosteret hver av guttene og lærte dem om tips og råd over vinteren.
Når våren kommer så får guttene en båt av Odin til å seile hjem igjen. Når de kommer tilbake er faren dems død, han var da konge.
Den ene gutten blir da konge og den andre får vi ikke helt vite hva skjer med.
Men en stund senere snakker Odin og Frigg sammen mens de sitter i Lidsjalv og ser utover alle hjem.
Odin skryter da over at hans fostersønn er nå konge, men Frigg kommer med en påstand om at han ikke unte folk mat om han syns det kom for mange gjester.
Odin mente at det var en løgn og de veddet om det, så Odin reiser for å se om dette var sant.
Frigg sender sin tjeneste jente Fulla til kongen for be han vare seg for den trollskyndige mannen som var kommet dit til landet, han kunne kjennes på det at ingen hund var bisk nok til å løpe på ham.
Når Odin kommer vil ingen hunder ta han og kongen tar Odin til fange.
Odin vil ikke si noe annet at han kaller seg for Grimne.
Han blir da torturert i åtte dager hvor han da blir satt imellom to ilder uten mat eller drikke.
Kongens sønn kommer Odin til utsetting og rekker han et fullt horn med mjød, han sier at han synes det er dumt at hans far gjør dumt i å pine uten en grunn.
Da begynner Odin og tale og forteller om alt han vet om Åsgard og verdens begynnelse.
Han avslører seg selv for kongen.
Kongen sitter med sverdet sitt på fanget, trukket halvt ut av sliren når han oppdager at det er Odin han har pint i åtte dager.
Da reiser han seg for å redde Odin men snubler, han mister sverdet så hjalte (håndtaket) treffer gulvet og spidder kongen, da forsvinner Odin og kongens sønn blir den nye kongen.

Hvis du synes dette høres fælt ut så er det ikke værre enn Asbjørnsen og Moe som skriver om Askeladden. Han halshugger troll, får troll til å begå selvmord, lurer dem til å være kanibalister og stjeler dems kjæreste eiendeler.

Til árs ok friđar

#godnatt #historie #hedensk #fortelling #eddadikt #gudedikt

Solsnu

I dag har det vært solsnu, en dag mange hedninger ser frem til.
Denne dagen feires oftest med blot, bål og levende lys.
For i dag snur solen og vi går mot lysere tider, mørket blir overvunnet og det er nye tider i vente, samtidig så er det også en feiring for at årets største fest snart skal holdes, nemlig jul.

Til árs ok friđar

#solsnu #vinter #hedensk #feiring

Lussi langnatt

Feiringen av Luciadagen er en blanding av to tradisjoner.

Siden 1200- tallet har vintersolverv falt på den 13. desember, og er derfor den lengste natten i året etter den romerske kalenderen.

Lussi langnatt var derimot en magisk natt fylt av overtro og uhygge, en natt man helst holdt seg innendørs, forteller Birger Sivertsen i boken Norske merkedager.

Det er denne kvelden juleperioden begynner, og det var viktig at folk var godt i gang med juleforberedelser.

Tresking og spinning skulle være unnagjort og julebaksten være godt i gang. Når det begynte å bli sent på kvelden den 12. er det like før Lussi viser seg, en kvinnelig vette med et vanvittig temperament.

Hun kan best beskrives som datidens arbeidstilsyn siden hennes viktigste oppgave var å tilse at alle gjøremål var i rute.

Hvis ikke kunne hun bli så sint at hun komme ned pipa og inn i huset, eller simpelthen rive ned hele pipa.

Hennes hvite, forvridde ansikt kunne også ses presset inn mot ruta. Dersom hun ikke likte det hun så kunne hun også skrike ut en advarsel: ”Inkje bryggja, inkje baga, inkje store eld hava!!”.

Sladrekveld på låven

Natten mellom den 12. og 13. desember var også den eneste kvelden i året hvor dyrene snakket med hverandre. Det skjedde rundt midnatt etter at fjøsstellet var tatt og alle menneskene holdt seg innendørs.

Da levde fjøset og alt sladderet dyrene hadde fanget opp i løpet av året ble livlig diskutert.

Gamle tradisjoner forteller ikke bare om Lussi, men også om Åsgårdsreia, julebukkene og til og med nissen, som alle var voktere som passet på at alle gjøremål ble utført til riktig tid.

Mørkemaktene var fellesbetegnelsen på disse, og for folk flest var det en godt innarbeidet skikk å alltid sørge for at lyset skulle seire over mørket.

Redselen for hvilke makter som skjulte seg i mørket er noe til og med dagens eldre generasjon helt sikkert drar kjensel på. Levende lys ble brukt for å jage vekk de siste rester av ondskap, både i fjøs og i hus.

Opplevelsen av vinterens mørketid omkring Lucia sies å ha gjort sterkere inntrykk jo lengre nord man kommer, og det er forklaringen på hvorfor disse skumle vesener ble dyrket blant annet i Norge.

Symbolet på lys og mørke

Dette er lussekattene, det tradisjonelle bakverket som følger feiringen et konkret eksempel på.

Lussekattene bakes med safran, som regnes som solens og lysets farge, og spiralformene som går igjen på forskjellige måter i bakverket, er gamle sol- og livssymboler med tradisjoner tilbake til eldgamle tider.

– I Bronsealder 1800–500 f. Kr. kunne myten om solen ofte uttrykkes gjennom symboler på gjenstandene, og symbolene ble slik satt i direkte sammenheng med solen, kan arkeolog Siv Kristoffersen fortelle.

Kilde: forskning.no

Til árs ok friđar

#lussi #langnatt #den #virkelige #lucia #feiret #lenge #før #kristendom #kom #til #norge #den #lengste #natten #av #året

Julestria

Det har gått en stund siden sist jeg ga et livstegn fra meg.
Men oppi all denne julestria så har bloggen ikke vært første pri.
Har vært en del rydding, gavekalender til barna, planlegging av mat, lage julegaver, kjøpt julegave, juleavsluttning på sønnen min sin skole, besøk osv.
Men vi er godt i gang, og juleneket er hengt opp, juletreet er kjøpt inn og nå lages de siste gavene som skal tas med til Oslo neste helg.
Har ikke blitt så mye baking her siden vi også vil ha litt tid til å kunne slappe litt av også.
Men kan jo hende jeg skriver mer utover juletia, er ikke sikkert. I hverstefall så skjer det ikke noe før ut på ny året en gang.

Til árs ok friđar

#julenek #jul #snartjul #godjul #fra #hedningen #for #godt #år #og #fred

Oskoreia

Oskoria

På vinterens mørkeste tid trodde man at de døde vendte tilbake til sine gamle bosteder. Disse menneskene kom sammen i det man kalte Oskorei (også kalt Åsgårdsrei). Ordet betyr det farlige følget. Folk tenkte seg at det var en flokk av dødninger som red rundt på frosne, svarte hester - spesielt ved juletider og tok med seg folk eller varslet ufred. Reia kunne rasere husene, spise all julematen og drikke juleølet. Oskoreia er også vel kjent fra nyere tradisjon, men den har ingen ting med selve jólefeiringa å gjøre, kun at den ifølge troen kom i årets mørkeste periode, den årstiden som alltid har utgjort en naturlig grobunn for folkefantasines skrekkforestillinger.

Det er sagt at Sigurd Svein (Sigurd Fåvnesbane) og Guro Rysserova (Gudrun Giukesdotter?) var førere, men også at det er Odin. I våre naboland er Oskoreien også kalt "Den vilda jakten" og "Odins jakt". I Oskoreia fantes de menneskene som hadde dødd på en unaturlig måte.

Johan Sebastian Welhaven (1807-73, norsk dikter, prof. i filosofi) har skrevet diktet "Asgaardsreien" bygd på opplysninger fra folketroen. Et av versene går som følger:

Asgaardsreien i Fylking rider
ved Høst og Vinter i barske Nætter,
men helst den færdes ved Juletider;
da holder den Fest hos Trolde og Jetter,
da stryger den lavt over Eng og Sti
og Farer den larmende Bygd forbi -
da vogt dig Bonde, hold Skik og Orden;
thi Asgaardsreien er snart ved Gaarden!"

Likeledes har Per Nicolai Arbo (1831 - 1892), en norsk kunstmaler som malte malerier med mytologiske og vikingtids motiver, malt Oskoreien slik han tenkte seg den. Bildet er utstilt på Nasjonal Galleriet i Oslo.

Men mange av de døde som "gikk igjen", var fredelige. Det var helst forfedrene som var hauglagt nær gården, og som hadde dødd på en naturlig måte. Skikken med å la lys brenne julenatten, og la mat stå fremme på bordene skriver seg fra at disse "gikk igjen". Sengene lot man stå tomme slik at de døde kunne bruke dem, og så la man selv lå på gulvet, eller at en seng bare forbeholdt de døde ble redd opp.

Kilde: arild-hauge.com

Til árs ok friđar

#jul #hedensk #åsgårdsreia #oskoreia #døde #rir #igjen #den #mørkeste #dagen #av #året

Valhall, et himmelrike?

Bilde: google

I Krákumál gjør Ragnar Lodbrok rede for sitt heltemodige liv som kriger, og avslutter diktet med vissheten om at han vil bli mottatt i Odins Valhall hvor han skal drikke øl med gudene. Diktet som tilhører genren ævikviđa, er antakelig skrevet på 1100-tallet. Fordi man i den tidligste utforskningen av vikingtidens mentalitet og religion ukritisk brukte diktet som autentisk kilde, er det i dag oversatt og trenger en ny evaluering. Diktet synes i likhet med de andre dødskvadene som er overlevert i fornaldersagaene, å ha være produkt av 11-1200-rallets rekonstruksjon av vikingtiden og dens idealer. I denne rekonstruksjonen er forestillingen om Odins hall som et dødsrike for de som var døde i krig, svært sentral. I Krákumál benyttes flere omskrivninger for Odins hall, mens navnet Valhall mangler, hvilket er påfallende dersom valhallforestillingen opprinnelig var et produkt av 11-1200-tallets rekonstruksjon av vikingtidens krigerideologi.
I Krákumál er Valhall omskrevet med kenningene heimsala Óđins, Fjølnis húsum og Viđris heimsala og Herjans høllu. I strofe 4 sier Ragnar at de sendte døde krigere hjem til heimsala Óđins, en omskrivning som er tolket som valhall. Heimsalr betyr "jord-sal" og brukes om jorden eller den menneskelige verden.

En kan med dette tenke seg at Valhall ikke ligger høyt i himmelen som det kristne paradis, men på bakken.
Regnbuen, bedre kjent som bifrost, en bro de døde kan gå på for å komme til åsgard og valhall, og regnbuen stopper ikke i himmlen, den ender på bakken, så når de døde har reist over bifrost, så entrer de en verden vi dødlige ikke kan se.

Til árs ok friđar - for godt år og fred.

#vikings #ragnar #lodbrok #hedensk #religion #valhall #jordhall #midgard #bifrost #regnbuen #odin

Julens opprinnelse

Ýlir (Julemåned) - Fra 14. November til 13. Desember.
Ýlir er den andre vintermåneden. Da inntraff vikingtidens vintersolverv. Den svenske religionshistorikeren H. Calander mener at juletiden samsvarer med ýlir, og at navnet på høytiden stammer fra månedsnavnet. Ýlir er også identisk med et av Odins mange navn Jólnir, som også er blitt knyttet til julen. Dette er velkjent fra norrøne sagn hvor det sies at Odin har vært på ferd rundt juletider (KLNM XII 1967,506).

Forskningen har ikke greid å finne fram til et samlet syn når det gjelder tidspunktet for den hedenske jóla. I flere kilder er det mye som tyder på at jólefeiringen har variert i lengde og tidspunkt, eller helt fram til hoggunótt (12. januar). Av denne grunn kan også noe av dette som her er skrevet, kanskje også identifiseres med mörsugur-måneden. (Jfr. norrøn ordbok, Det Norske Samlag = jólmánaðr - måneden fra midt i desember til midt i januar.)

Vi vet ikke særlig mye om julefeiringen i norrøn tid, men det er god grunn til å tro at jula i hedensk tid, i alle fall delvis, bygde på offer- og grøderikdoms- tanken. Arbeidet med jorda ble betraktet som en hellig handling og forskjellige forestillinger om magi knyttet seg både til vekstprosessen og til innhøstingen, og selve vekstkraften ble oppfattet som en vette. En mener at en fruktbarhetsfest var del av det som er blitt vår julefeiringen, blant annet kan skikken med å sette ut julenek være en rest av gammel fruktbarhetsmagi. I følge folketroen var julen en fest som var knyttet til jorddyrkingen.

Trolig er julen feiret når slaktedyra var feitest, da kornet var ferdig tresket og alle høstens sysseler var avsluttet. Dette tidspunktet har ingenting med "midtvinter" å gjøre. Selv om tidspunktet kan ha variert noe i ulike deler av Norden, falt jólefeiringen inn under den vest-nordiske kalendernes andre vintermåned - ýlir.

En hadde da høstet inn det en sådde om våren, og bur og kister var fulle av mat som skulle vare gjennom vinteren. Ved denne festen ble juleølet signet til árs ok friðar - dvs. skåle for vekst, grøde, godt år og fred i videste forstand.

Denne hedenske rituelle øldrikkingen levde videre i kristentid, slik vi kan lese i kristenretten i den eldre Gulatingloven og tilsvarande påbud i den eldre Frostatingloven, hvor lovene viser oss at det er snakk om flere fester og at julefeiringen begynte på et tidligere tidspunkt enn i dag.

I Gulatings kristenrett (kap. 6) er det påbud om en ölgerð (ølgjerd), som er nevnt som samburðar öl. Denne samdrikkingen skal minst tre bønder være sammen om, dersom ikke en bonde bor særlig langt avsides. Da skal han for sin egen del lage så mye øl som om han var med i et samlag. Dette ølet skal være laget til 1. november.

I kap. 7 er det påbud om en annen ølgjerd, bonden og kona hans sammen. Dette ølet skule ifølge loven signes julenatta. Det var fastsatt strenge straffer for de som ikke fulgte påbudet i følge lovene.

Etter ordlyden i lovene må det være tale om to ulike ølgjerder, den første til et samdrikkelag, en slags høsttakkefest, mens den siste går på nyting og signing av den påbudte drikken innenfor et mindre fellesskap, det som hjemmet representerte. En skulle drikke for et godt år og fred, og til gudenes minne. Ølbollen vandret familiekretsen rundt, og de hellige bånd med maktene ble befestet og fornyet.

Det er mye som taler for at blotet, som går under benevningen - alveblót - var identisk med den førkristne julen. Alveblótet synes å ha blitt holdt på senhøsten. De vesenene som kalles alver (álfar) synes ha utgjort et kollektiv av fruktbarhetsmakter. De har stått guden Frøy nære (Folke Ström).

Alveblótet er et privat blot - kanskje det som det henvises til i påbudet om ølgjerden i Kap. 7 i Gulatingloven - som ble holdt innen familien. Det er dette blotet Kong Olav Haraldssons hirdskald, Sighvat skald, dikter om sine anstrengelser rundt juletider i Götland. På grunn av at familiene feirer alveblot får han ikke nattelosji noen sted. Sighvat kvad: "kom ikke inn, din stakkar!, kjerringa til meg sagde. Her er vi heidninger alle, harmen til Odin vi ottast. - Ut sa det ekle kvinnfolk, som ulven til skog meg jaga, sa at dei inne i huset, alveblot hadde for seg."-

Den hedenske julefeiringen var altså like mye en lukket familiefest den gang som i dag. Som man kan vente, da dette gjelder en enkelt, sluttet privat kulthøgtid, er kildenes opplysninger ytterst knappe.

I hyllingsdiktet Haraldskvedet, som er diktet av Haralds Hårfagres hirdskald Torbjørn Hornkløve til Harald Hårfagre ca. år 900, snakkes det om å drikke jul: "Kongen vil drikke jul ute på havet, ... og ta opp Frøys lek!..."

I Håkon den godes saga finnes det en fortelling hvor trønderske bønder tvinger den kristne kongen Håkon Adelsteinsfostre (= Håkon den gode) til å delta i julefesten. Der bloter Håkon den gode, drikker gudenes minne og spiser hestelever, ..."Drakk hann þá öll minni krossalaust, þau er bændr skenktu honum" (Drakk han da alle minne (gudenes minne = skåle) korsløst (uten å lage korsmerke), det (ølet) som bøndene skjenket ham).

Å gi julegaver er en gammel hedensk skikk i Norge, men det var ikke barna som ble til gode sett med gaver. Det var stormenn som ga julegaver, kanskje for å skape seg nye og stadfeste gamle allianser. Stormenn gav også julegaver til sine undersåtter. Ifølge Snorre fulgte Eirik Jarl, på begynnelsen av 1000-tallet, stormenns skikk og ga folkene sine jólagjöf (julegave) på åttende dag jul og at de hadde mye moro over øldrikkingen. Likeledes kan en lese i flere sagaer om at kongen ga julegaver, oftest da som form av en kostelig kappe til den respektive helten i sagaen.

I Víga-Glúms saga leser vi også at jólebudet ble holdt på stormannsvis og at menn ble fulgt ut med gaver når de skulle reise. Flere sagaer forteller at det ved store gilder som arveøl, bryllup, julegilde hos høvdinger o.l., var skikk å drikke bragarfull, en skål hvor man avla et løfte (Jomsvikingesaga, Helgakviða Hjörvarðsonar m.fl.). Ordet er avledet av bragr og har ingen tilknytting til guden Brage, altså er dette en helteskål.

En gammel juleskikk i Norge er å kle stolen, den er en fra den tid da høysetestolen hadde utskårne gudebilder, eller det ble satt et trebilde, en husgud, på husbondens plass. Fra sagatiden kjenner vi en slike stoler, bl. a. den som trollkjerringa Gríma hadde, med et Torsbilde på stolryggen. I Olav Tryggvasons saga fortelles det om spådom fra høysetestolen julekvelden. Kong Vladimir i Gardarike hadde en gammel, skrøpelig mor som var både hedensk, framsynt og trollkyndig. På julekvelden ble hun båret inn og satt i kongens høysete for å spå om det hun visste om framtiden (I. Reichborn Kjennerud).

Flere av våre eldste juleskikker stammer så langt tilbake som den nomadiske veidekulturen, der man blotet et dyr til sola for å hylle dens vending ved vintersolverv. Fra den tidligste åkerbrukskultur stammer forestillingen om julegeita, en vett som bodde i åkeren og rømte til skogs når åkeren ble skjært, men nærmet seg hus for hver dag og sto ved døra julekvelden. Julebukker av halm er ennå med oss. Dagens juleskikker har dermed et tidspenn på 3000 år. (Hans Rotmo).

Opprinnelsen til skikken med julebukken mener noen er hedensk. Man slaktet en bukk til jul for å få et godt år. Senere er ordet brukt om en person som gikk omkring i julen med bukkemaske og kledt i en lodden fell.

Det gamle norske kvinnevettet lussi, mor til de underjordiske, var en reell trussel og straffet de som ikke gjorde arbeidet i tide, som for eksempel juleforberedelsene. Lussi langnatt var 13. desember (Hans Rotmo). Lussi må ikke forveksles med den kristne helgenen Lucia.

De gamle nordboere forestilte seg at den første bonden på gården levde evig og de gikk med gaver til han der var hauglagt, senere ble denne haugbonden kalt tuftekallen, eller tussen, og enda senere nissen (Hans Rotmo).

Kirken flyttet feiringen av julen til den tredje vintermåneden. Julen er et prakteksempel på hvordan Kirken overtok de hedenske skikker og tradisjoner, og gav dem en kristen innpakning. Kirken så fort at det var vanskelig å utrydde de gamle tradisjonene som var så fast forankret i folks liv, sed og skikk - ikke bare i Norden, men i hele det førkristne Europa for øvrig. Det var det enklere å kristne tradisjonene.

Kirken gikk for eks. med på vilkåret Keiser Konstantin satte for de privilegiene han ga Kirken da han i 323 gjorde den til statsreligion (sannsynligvis av utelukkende politiskstrategiske grunner), at de innfridde å gjøre Sol Invictus-dagen til en høytidsdag også under kirkens regime, samt å skifte ukens hviledag over fra lørdag til solens dag: Søndagen. På midten av 300-tallet ble derfor 25. desember gjort til den store festdagen for Jesu fødsel av Kirken i Roma, men vi vet ikke når Jesus ble født, men nok en gang overtok kirken en førkristen festdag.

Når Kirken flyttet den norrøne julen fram, beholdt den tanken om å feire nytt liv. Men nå ble det Kristus fødsel som symboliserte dette. Feiringen fortsatte som en familiefest, men nå skulle en signe ølet til Kristus og jomfru Maria. Kirken gjorde noen forsøk for å få endret navnet på Jul til "Kristmesse", men det klarte de ikke.

Når Kirken flyttet den norrøne julen fram, beholdt den tanken om å feire nytt liv. Men nå ble det Kristus fødsel som symboliserte dette. Feiringen fortsatte som en familiefest, men nå skulle en signe ølet til Kristus og jomfru Maria. Kirken gjorde noen forsøk for å få endret navnet på Jul til "Kristmesse", men det klarte de ikke. Det gamle navnet har nok hatt for sterke røtter hos våre forfedre, men andre steder klarte de det som f.eks. i engelskspråklige land hvor jul heter "Christmass". Det hedenske opphavet til julefeiringen er årsaken til at Jehovas vitner ikke feirer jul.

På vinterens mørkeste tid trodde man at de døde vendte tilbake til sine gamle bosteder. Disse menneskene kom sammen i det man kalte Oskorei (også kalt Åsgårdsrei). Ordet betyr det farlige følget. Folk tenkte seg at det var en flokk av dødninger som red rundt på frosne, svarte hester - spesielt ved juletider og tok med seg folk eller varslet ufred. Reia kunne rasere husene, spise all julematen og drikke juleølet. Oskoreia er også vel kjent fra nyere tradisjon, men den har ingen ting med selve jólefeiringa å gjøre, kun at den ifølge troen kom i årets mørkeste periode, den årstiden som alltid har utgjort en naturlig grobunn for folkefantasines skrekkforestillinger.

Det er sagt at Sigurd Svein (Sigurd Fåvnesbane) og Guro Rysserova (Gudrun Giukesdotter?) var førere, men også at det er Odin. I våre naboland er Oskoreien også kalt "Den vilda jakten" og "Odins jakt". I Oskoreia fantes de menneskene som hadde dødd på en unaturlig måte.

Johan Sebastian Welhaven (1807-73, norsk dikter, prof. i filosofi) har skrevet diktet "Asgaardsreien" bygd på opplysninger fra folketroen. Et av versene går som følger:

Asgaardsreien i Fylking rider
ved Høst og Vinter i barske Nætter,
men helst den færdes ved Juletider;
da holder den Fest hos Trolde og Jetter,
da stryger den lavt over Eng og Sti
og Farer den larmende Bygd forbi -
da vogt dig Bonde, hold Skik og Orden;
thi Asgaardsreien er snart ved Gaarden!"

Likeledes har Per Nicolai Arbo (1831 - 1892), en norsk kunstmaler som malte malerier med mytologiske og vikingtids motiver, malt Oskoreien slik han tenkte seg den. Bildet er utstilt på Nasjonal Galleriet i Oslo.

Men mange av de døde som "gikk igjen", var fredelige. Det var helst forfedrene som var hauglagt nær gården, og som hadde dødd på en naturlig måte. Skikken med å la lys brenne julenatten, og la mat stå fremme på bordene skriver seg fra at disse "gikk igjen". Sengene lot man stå tomme slik at de døde kunne bruke dem, og så la man selv lå på gulvet, eller at en seng bare forbeholdt de døde ble redd opp.

Kilde: arild-hauge.com

Til àrs ok friđar - for godt år og fred

#jul #i #norge #egentlig #hedensk #fruktbarhet #fest #god #jul

Oppskrift på mjød

Nå har det blitt litt mye trump i det siste. Og mange har skrevet for morroskyld at beste løsningen mot trump er å begyne å drikke.
Vel hvis du vil eller bare ønsker å lære noe nytt så anbefaler jeg at du starter med mjød.
Mjød er ikke som sikkert mange tror, øl, men det er vin.
Mjød er i slekt med hvitvin, men smaker 10 000 ganger bedre.
I vikingtiden var mjød den mest kostbare vinen man kunne få, nesten på lik linje som champanie er i dag.
Det finnes ingen fasitsvar på hvordan lage mjød. For lager du den på vann, gjær og honning. Ja da har du mjød, men man kan tilsette forselige type urter og krydder for smakstilsetting.
Denne oppskriften her har jeg hentet fra soden www.arild-hauge.com.

Ingredienser:
2 Kilo honning
9 liter rent Vann (ikke nødvendigvis destillert)
1 spiseskje Kanel
1 teskje Ingefær
1/2 teskje Kryddernellik (clove)
2 Sitroner, skrellet (her kan du bruke 3-4 spiseskjeer sitronjuice)
50 g Gjær
1-3 g Humle (tørket)

Fremgangsmåte:
1.
Bland alt bortsett fra gjæren og 3 liter vann i en stor kjele. Merk av væskemengden på en pinne, eller på siden av kjelen, og tilsett resten av vannet. (Hvis du ikke vil ha mjøden til å bli for bitter, så ta ikke oppi så mye som 3 g Humle).

2.
Kok uten lokk til merket ditt blir synlig (dvs: kok bort 3 liter vann)

3.
La det kjøle seg, og deretter tilsett gjæren når væsken har nådd kroppstemperatur.

4.
Dekk til mjøden med en tøystykke, og la det stå i 3-4 dager. Hvis du bor i blokk, sørg for at du plasserer dunken i et godt ventilert sted. Lukten kan gå til hodet på deg. Det er en veldig sterk, søt lukt.

5.
Når gjæringsprosessen er ferdig, heller du brygget gjennom et tøystykke eller et håndkle, og ned i en beholder. La det stå der i et par dager. (Hvis du noen gang har lagd vin, vet du hva jeg mener)

6.
Gjennom en sil heller du brygget tilbake i det du lagde det i. Sørg nå for at du ikke tar med gjær-grumsen på bunnen.

7.
Gjenta den prosedyren 5-6 ganger, eller så mange ganger du klarer før du smaker på brygget. Desto mer du gjør dette, jo klarere, og mindre gjærsmak får du.

Når du er ferdig, kan du sette brygget på flasker. Du kan også tilsette litt hvitvin, for å få en fyldigere smak, men jeg foretrekker det som det er.

Første ganger du brygger denne drikken, vet du ikke hvor bitter, eller søt, eller sterk den er. For å oppnå perfeksjon, må du feile og prøve. Erfaring gjør mester. Men vær oppmerksom! Denne bryggen vil inneholde minst 10-13 prosent alkohol, om du bruker rent vann.

Om du vil bruke denne legendariske drikke som en unnskyldning til å bli som de gamle norske berserkene, eller du vil mose festen til en kompis:
HOLD DEG TIL MJØD, OG IKKE BEGYNN Å SPISE GIFTSOPP

(Geir Åkerland)

Til àrs ok friđar - for godt år og fred

#mjød #oppskrift #viking #norrøn #alkohol #matogdrikke #drikke

Hva kan skje med Norge nå?

Hva er det amerika kan ha invirkning på vårt land? Jo det er to viktige ting det. Det ene er økonomien og det andre er forsvaret.
For å gi er litt mer pekepin så siterer jeg noe jeg fant på vg.no

Hva betyr dette for Norge?
To aspekter gjør det amerikanske presidentvalget særlig viktig for Norge: Det økonomiske og det forsvarspolitiske.

Det første først: Norge en såkalt «liten, åpen økonomi». Det betyr vi har liten påvirkningskraft på verdensøkonomien, men er likevel veldig avhengige av hva som skjer utenlands. USA er en av Norges viktigste handelspartnere og reaksjoner i amerikanske markeder vil lett kunne smitte til Norge.

I tillegg er USA en stor oljeprodusent med nok produksjon til å påvirke oljeprisen. Tidligere har Trump signalisert at han ønsker å dempe skatteleggingen av oljebransjen, noe som kan øke aktiviteten og senke oljeprisen. Det vil i tilfelle ramme norsk økonomi negativt. Allerede onsdag morgen har den norske kronen svekket seg mot euro.

USA er også en av Norges viktigste allierte gjennom det militære samarbeidet i NATO. Dermed betyr amerikansk forsvarspolitikk mye for norsk forsvar, og særlig relevant for Norge er vår grense til Russland. Trump har sagt at han mener USAs allierte ikke betaler nok til fellesskapet, og han lover ikke å hjelpe NATO-land med forsvar.

Til àrs ok friđar

#norge #og #amerika #hva #kan #skje

Håvamål til den nye prsidenten

Ja da har USA valgt sin nye president, med det vil jeg her sitere noen vers fra håvamål jeg synes passer til den nye presidenten.

23.
Vesal mann
som er vrang og lei,
støtt han laster og ler;
han burde visst,
men han vet det ikke,
at han er ikke fri for feil.

26.
Uklok mann
skjønner alt, tror han,
krøpet inn i sin krå;
men ord til svar
kan han aldri finne
om folk vil fritte ham ut.

29.
Ordet til mannen
som aldri tier,
står ofte på utrygg grunn;
rappmælt tunge
som tøyle mangler,
galer seg ulykke ofte.

65.
Ord en sier
til andre folk,
må en ofte bittert angre.

73.
To er i samme hæren,
men tungen blir hodets bane,
inne i kappens skjul
aner jeg neven.

79.
Om uklok mann
vinner elsk hos møy,
og får seg gods og gull,
da øker hans ovmot
men aldri vettet,
drygt får han fram i dumhet.

Til àrs ok friđar - for godt år og fred

#usa #donaldtrump #president #håvamål #til #den #nye #dette #kan #aldri #ende #godt

Hva biblen sier om julen i dag.

Ja da er det snart jul igjen, her i gården har vi alle rede satt i gang med julefilmer, julebrus og lagt på juleduk og hengt opp julegardin. Årets juleribbe med tilbehør ligger alt klar i fryseboksen og vi har kjøpt inn juleduftlys.
Men i dag er jo dette med juletre, kose seg med ett glass med noe godt til middag, julenek, stråbukker osv en tradisjon.
Mange tenker jo at dette er jo til ære for den almektige ilusjonisten fra betlehem og hans "far".
Men det er det jo i grunn ikke. For å få til en real kristenfeiring, så må du kvitte deg med ribba, noe godt å drikke, juletreet, julenek, stråbukken, grankransen, julebukken, nissen og smånisser samt rødfargen. Først da får du en virkelig kristen jul, åja, også må du slutte å si jul og heller gå over til kristenmesse, med tanken på at alle andre land kaller den høytiden for det (christmas = kristenmesse).

Men kan man finne noe som helst i biblen som tilsier at man ikke kan feire jul?. Ja det gjør det, nei nå har ikke jeg studert biblen og kommer heller aldri til å gjøre det, men disse versene fikk jeg vite om for noen år tilbake. Disse versene gjorde at jeg kan i grunn ikke lenger la være å trekke på smilebåndet når jeg ser kirker pynte juletrær osv.

Jeremiah 10: 1-14

1
Hør det ordet Herren har talt til dere, Israels hus!
2
Så sier Herren: Venn dere ikke til hedningenes vei. Vær ikke redd for himmelens tegn, fordi hedningene er redde for dem! 
3
For folkenes skikker er tomhet. De feller et tre i skogen, og treskjæreren lager det til med øks. 
4
Med sølv og gull pryder de det. Med spiker og hammer fester de det, så det ikke skal falle.
5
Som en dreiet søyle er de ting som blir laget, og de kan ikke tale. De må bæres, for de kan ikke gå! Frykt ikke for dem! For de kan ikke gjøre ondt, og det står heller ikke i deres makt å gjøre godt.
6
Det er ingen som du, Herre! Stor er du, stort og mektig er ditt navn. 
7
Hvem skulle ikke frykte deg, du folkenes konge! Det sømmer seg. For blant alle folkenes vismenn og i alle deres riker er det ingen som du.
8
Alle sammen er de ufornuftige, de er dårer. Guder av tre lærer bare tomhet.  9
Hamret sølv blir innført fra Tarsis, og gull fra Ufas, et verk av treskjærerens og av gullsmedens hender. Blått og rødt purpur er deres kledning, et verk av kunstforstandige menn er de alle sammen. 
10
Men Herren er Gud i sannhet. Han er en levende Gud og en evig konge. Jorden skjelver for hans vrede. Hedningefolkene kan ikke utholde hans harme.
11
Så skal dere si til dem: De guder som ikke har skapt himmelen og jorden, de skal bli borte fra jorden og ikke finnes under himmelen.
12
Han er den som skapte jorden ved sin kraft, som grunnfestet jorderike ved sin visdom og spente ut himmelen ved sin forstand.
13
Når han lar det tordne, bruser vannene i himmelen. Han lar skyer stige opp fra jordens ender, sender lyn med regn og fører vind ut av sine lagerrom. 
14
Hvert menneske blir ufornuftig, uten forstand, hver gullsmed har skam av det utskårne bildet. For hans støpte bilder er løgn, det er ingen ånd i dem.

Og med dette får vi vel noe å tenke på til jul.

Til àrs ok friđar - for godt år og fred

#jul #bibelen #kristenjul #hedenskjul #juestemning #godjul #ribbe #mat #øl #religion #synspunkter #hedensk

Gifteringer

I dag ble den lokale gullsmeden Petersheim i Brumunddal ferdig med gifteringene til meg og kona mi.
Vi hadde noe tanker og ider, sluttresultatet ble utrolig bra og vi er superstolte over ringene våres.
Runene var det jeg som måtte hjelpe til, det er av de eldste runene og på ringen som ligger står det Eirin-Rosita, det er min ring mens den andre som hviler oppå den andre, der står det Henrik, som da er kona mi sin.

Til àrs ok friđar - for godt år og fred

#gifteringer #gullsmed #brumunddal #ringsaker #hedensk #runer

Halloween

Det er sikkert noen som lurer, feirer hedninger halloween?.
Ja, det vil jeg nå tørre å påstå, men det varierer.
Noen feirer halloween som folk flest med fest og gøy, andre tar den todelt hvor de har fest og gøy med venner og familie også tar de en privat feiring.
Andre igjen velger bare å ta en hedensk feiring med å ha et alveblot.
Alveblot blir ofte nevnt i sagaene og gir et pekepinn på at dette var en feiring for de døde, men tekstene gir ingen pekepinn på hvordan dette ble feiret da alveblot var noe man gjorde like privat som julefeiringa er i dag, ingen drar på besøk til hverandre midt i feiringa.
Så dagens form for alveblot blir utført som et hver blot, men til ære for de døde.
Når det er snakk om de døde så er det ikke snakk om zombier o.l. men de i familien eller venner som nå er døde, de får sin egen feiring, et egent blot.
Jeg er ikke sikker enda, men kan hende jeg og min familie i år har et alveblot. Enten så må jeg finne på en måte å ha det hjemme eller så må jeg finne en plass ute, noe som kan bli vanskelig nå som nesten all skog rundt meg er sagd ned.

Til àrs ok friđar - for godt år og fred

#halloween #fest #alveblot #de #døde #hedres #i #begge #feiringer

Dagens håvamål

6.
Av evnene sine
bør en aldri skryte,
far heller varsomt med vettet;
når en klok og fåmælt
kommer til gards,
går det ham sjelden galt.

Dette vil jeg si handler om at man burde ikke gå rundt og skryte om seg selv og det man klarer og kan. Får når man da først kan bruke sine evner til hjelp, så er det større sjangs for at andre vil spørre deg om å hjelpe.

7.
Den vare gjesten,
på vitjing kommet,
sitter med sansene spetnt;
ørene lytter,
øynene speider,
slik vokter den kloke seg vel.

Jeg vil nå si dette handler om de som eventuelt er redd for noe. De sitter til stadig og ser seg rundt i rommet og ser ut som dem lytter etter noe.

8.
Lykkelig han
som får høre fritt
ros og ømme ord;
ugreit er det
når andres dom
ligger i lukket bryst.

Dette vil jeg si handler de følelsene man kjenner når man plutselig en dag får høre at det går rykter om en selv, som en selv aldri har hørt.

9.
Lykkelig han
som har hos seg sjøl
ros og vett her i verden;
onde råd
kan det ofte komme
ut av andres bryst.

Et enkelt vers jeg mener handler om at du ikke altid må stole på rådene du får fra, det er lov å være kritisk.

10.
Bedre bør
å bære har ingen
enn mye mannevett;
i fremmed gard
er det bedre enn gull;
vett er vesalmanns trøst.

Enkelt og greit skikk og bruk. Du må kunne oppføre deg hos andre og det vil nå være greit for alle.

11.
Bedre bør
å bære har ingen
enn mye mannevett;
verre niste
på vegen har ingen
enn den som har drukket for mye.

Dette sier seg selv. Ikke drikk deg sørpe dritings når du skal ut og møte andre, enkelt og greit.

12.
Så godt for folk
som folk sier,
det er ølet ikke;
jo mer en drikker
Dess mindre kan en
styre sitt vesle vett.

Dette verset burde i grunn alle som skal på fest eller annet som inneholder alkohol pugge.

Til àrs ok friđar - for godt år og fred

#håvamål #vers #seks #syv #åtte #ni #ti #ellve #og #tolv #noen #kloke #ord #om #fest #og #alkohol

Dagens håvamål

5.
Vett trenger han
som vidt ferdes,
Hjemme er livet lett;
til spott blir alle
som ingenting vet
og kommer blant kloke folk.

Dette verset vil jeg si er en fortsettelse på besøk versene.
Til ditt besøk er det greit å gi han eller henne kunskap, for jo mer ditt besøk vet jo lettere blir det for dem å vite hva andre sier når dem møter nye mennesker.

Til àrs ok friđar - for godt år og fred

#håvamål #vers #fem #gi #kunskap #så #besøket #vet #mer #og #forstår #mer

Les mer i arkivet » Mai 2017 » Mars 2017 » Februar 2017
Vikingr hrafn

Vikingr hrafn

28, Ringsaker

Jeg er en man kan kalle hedning. Jeg er da aktiv i religionen Åsatru (den gamle førkristne religionen i norden.). Jeg er ikke en rasist, ny-nazist eller noe annet idiotisk. Denne bloggen er mest bare for å gi deg eller dere et inblikk i en moderne hednings liv. Også for å dele mine kunskaper om fortidens helter og historier med dere. Til árs ok friðar - for godt år og fred

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits